3-BYLIV-m-mennesker-psd

Ny bok om livet på Grünerløkka

Utdrag fra Grünerløkkaboka

Liselotte, Jukeboxen og branntomta på Teddy's


   De siste restene av den sterke kveldssola feier ned fra Fredensborg, smeller inn i Korsgata og Torvbakkgata og legger seg som lyskjegler innover Markveien – og her kommer vi, Svenna og jeg, og vi er kongene på haugen i nye Beatlesstøvler, jakker uten krage og fluffy Beatlessveis som gnistrer når solstrålene treffer hyssingen. Svenna begynner å synge med John Lennon-stemme: Is there anybody going to listen to my story… og jeg stemmer i med Oh Girl… Det er lørdagskveld og ikke en bekymring i horisonten – jo, forresten… én liten en. Tor ble tatt på fersken da han skulle snause et par kroner fra lommeboka til mora, og fikk innestraff. – Fy filler’n – uflaks, sier Svenna. – Ja, fy filler’n, svarer jeg mens vi går en stund i stillhet over Eventyrbrua og sender hver vår varme tanke til stakkars Tor som sikkert ligger på senga og furter. 
   Det er allerede stint på Teddy’s. – Liselotte, hvisker jeg til Svenna, som plutselig får en litt mer slentrende gange, noe à la John Wayne. Han slenger til meg en mynt: – Sett på “girl” a, mens jeg kjøper Milk Shake… med jordbær? Jeg tusler bort til jukeboxen og stirrer inn i plexiglasset for å finne Svennas ønskelåt. Da kjenner jeg denne finger’n som drar nedover armen min. En illrød negl med omtrent 220 volt. – Sett på Dream Lover a,Terje, hvisker hun pustende inn i øret mitt og lukter deilig. Svennas “Girl” går rett i dass og jeg er forvandla til en viljeløs grønnsak med en dyvåt mynt i hånda som jeg er redd kommer til å kortslutte jukeboxen når jeg putter’n i mynthullet. Hun trykker på Dream Lover sjøl, gir meg et kyss på kinnet og begynner å vri seg innover mellom bordene. Svenna bare rister på hue og himler med øya. 
   Liselotte – som allerede veit jævelig godt at hun kan få hvem som helst av den mannlige rasen til å gjøre hva som helst – hun er som Askepott på ball, hvor samtlige av gutta, med eller uten følge, nærmest krabber pesende rundt for å være den heldige som finner glasskoen hennes.
   Det skramler i døra og inn kommer Roffen. Han har slutta skolen og tatt seg skiftjobb på Jøtul og kjøpt brukt rød Mustang med hvite skinnseter på avbetaling. – Kjøre en tur Roffen? Liselotte drar det samme trikset med neglen og armen mens hun blunker med lange øyevipper og setter trutmunn. 
   Det skramler i døra igjen da viljeløs grønnsak nummer to, alias Roffen, og Liselotte forsvinner ut, og Teddy’s minner mer om en rykende branntomt enn en snackbar.
   Vi tusler over Ankertorget, Svenna og jeg. – Gud er en sløy fyr… jeg mener… som klarer å skape noe sånn som det derre der, sier Svenna ettertenksomt.

(Foto fra Tommy Amundsens Oslo-arkiv)

Hermansen - Advokaten som ble byoriginal

Uten sjel er du bare et sjelett

De av oss som har levd en stund traff ham gjerne på Karl Johan og kafeteriaen på Steen & Strøm, gjerne kledt ut som arabisk beduin, kosakk, cowboy, eller gående rundt med en lekehund i bånd. Som regel var han i godlune, men enkelte ganger kunne han komme med litt skremmende og provoserende utspill, men som regel spradet han bare fredelig rundt i sine kostymer og ga farge til en litt grå hverdag. 
Hermansen tok juridisk embetseksamen på 40-tallet, og fikk etter hvert egen advokatpraksis. Men på et eller annet tidspunkt meldte han seg ut av det etablerte samfunn – og ble byoriginal, eller moderne hoffnarr om man vil. Han pleide å si om seg selv: «Det er ikke i klærne jeg har min force – styrken ligger i sjelen og fysikken. Mange tror at sjelen ikke finnes, men det skal jeg si deg – uten sjel er du bare et skjelett».
I 1994 ble Hermansen sparket ned og døde bare noen uker senere.

(Foto: Tommy Amundsen, Adv. Hermansen, 1978)

 

En skammelig avgjørelse

Riksantikvaren var pådriver for å rive Skansen og Rondo

Theatercaféen

Theatercaféen står på The New York Times liste over verdens ti mest berømte caféer i denne sjanger. Caféen som er en del av Hotel Continental ble opprinnelig bygget og eid av Foss Bryggeri. I 1909 overtok Caroline og Christian Boman Hansen leieavtalen, og etter tre års drift kjøpte de Hotel Continental av bryggeriet. Elisabeth C. Brochmann er fjerde generasjons eier av Theatercaféen. Hun overtok etter sin mor Ellen Brochmann i 1985.

Theatercaféen ble «modernisert» i 1949, og mye av det gamle særpreget ble borte. I 1971 ble Theatercaféen tilbakeført til original, opprinnelig jugendstil, under ledelse av arkitekt Hans-Gabriel Finne. Deler av originalinventaret var intakt, og gjennom studier av eldre fotografier ble det mulig å bringe Theatercaféen tilbake til sin opprinnelige form. Inspirasjonen ble…. Les mer

Inger Munch og kameraet

SØSTERA TIL EDVARD

Hun var lillesøstera til Edvard Munch, Inger Munch, og var så betatt av Akerselva at hun vandre ælvelangs og dokumenterte den fra os til os, som hun også kalte boka som ble utgitt i 1934. Hun skrev i boka: “Da min bror tilbragte sine tidligste ungdomsår i Fossveien 7, er en del av hans første malerier fra utsikten og omegn der tatt med.”
Dette bildet tok hun fra Nedre Foss med “Gården i Ælva” i bakgrunnen. Edvard Munch skrev når han fikk et eksemplar av boka: “Kjære Inger -Tak for Akerselven. Den ser jo udmærket pen ut Gratulerer med den og med succesen.”

(Foto: Inger Munch, Nedre Foss/Oslo Museum)

Arbeidermuseet ved Mølla

Akerselva har hatt stor betydning for Oslo; visuelt, økonomisk og miljømessig. I utstillingen kan du se hvordan elva og områdene rundt har utviklet seg i denne perioden. Ulike typer malerier, trykk og tegninger fra kjente og ukjente kunstnere er hentet fra Bymuseets samling. Du får se alt fra små perler i gouache av møller ved elva, til kulltegninger med industrimotiver fra 1940-tallet.

Les mer her

Nobels Fredssenter - Generation Wealth

OM UTSTILLINGEN:

Utstillingen Generation Wealth består av mer enn 150 fotografier fra USA, Brasil, Canada, Dubai, Filippinene, Frankrike, Hong Kong, Irland, Island, Kina, Mexico og Russland, i tillegg til en rekke intervjuer og kortfilmer. Sammen med utstillingen har Greenfield laget en dokumentarfilm om prosjektet. Generation Wealth er åpningsfilm på Sundance filmfestival i USA 18.  januar 2018. Utstillingen ledsages også av boken Generation Wealth, som ble utgitt på Phaidon forlag våren 2017 og som har fått svært gode anmeldelser og blant annet er kåret til Photography Book of the Year av Creative Review og London Times.

Les mer her

Tramteatret på Teatermuseet

Teatermuseet feirer gjengen bak «Deep Sea Thriller», «Pelle Parafins Bøljeband», «Det enkleste er pistol» og «Back to the 80’s» med en utstilling om Tramteatrets vei til suksess. Den radikale teatergruppa som ble etablert i 1976 leverte forestillinger og plater år etter år og folk strømmet til forestillingene. I utstillingen får du servert historien om 1970-tallets fremste frie teatergruppe. Kostymer og gjenstander som ble brukt i oppsetningene som trakk fulle hus er å se på Teatermuseet.

Les mer her

Damstredet

Bare en kort, ti minutters rusletur fra Stortorget, forbi regjeringskvartalet og inn i Fredensborgveien, så står du ved den smale steintrappa som slynger seg opp mot Damstredet. På avstand ser Bergfjerdingen, som stedet opprinnelig het….

Les mer her

Foto: Terje Børjesson

Rådhuset i Oslo

Fra folkeliv til motstandskamp

Er du i sentrum og trenger en liten pause – ta turen innom Rådhussalen og opplev byens og landets historie på veggene. Henrik Sørensen viser folket i arbeid og fest, Alf Rolfsen tar for seg norsk motstandskamp under krigen. Reidar Aulie utforsker arbeiderbevegelsens historie og Karl Høgberg hyller skipsfarten.Under galleriet på østveggen har Rolfsen malt ”Okkupasjonsfresken”, en hyllest til det norske folks motstand mot nazismen. Freskoserien forteller om hvordan tyskerne okkuperte landet og jevnet den gamle norske kulturen med jorda.Rådhuset er åpen for publikum fra kl. 9.00 til 16.00 alle dager.

Langaardsløkken på Briskeby

For den som ikke er helt lommekjent, ligger Langaardsløkken på skrå over gaten for Briskeby brannstasjon i Industrigata – i nærområdet går den også under navnet: Youngs hage. Løkken finnes markert på kart så langt tilbake som 1777.… Les mer

En gang et snobbespill

Kjeglespillet kom til Norden i middelalderen med munker. På 1700- og 1800-tallet ble det en svært populær selskapslek, hovedsakelig i overklassen, som på slutten av 1800-tallet ofte bygde sine egne innebygde kjeglebane... Les mer

50 år siden 68erne

VI SOM RAMLET MELLOM ALLE STOLER I 68

Ikke før hadde foreldra våre kommet seg ut av trangboddheten på Grünerløkka og Torshov og inn i 4-roms leiligheter i en eller annen drabantby med brusmaskin, Ford Escort, hytte på Hadeland og fullt kjøleskap, så dukket vi opp på gutterommet som troll av eske en morra med langt hår, Che Guevara på veggen og Sgt. Pepper på platespiller’n – og vi var dritlei. Dritlei av å ikke bli sett og hørt, dritlei av å ikke bli forstått – faen, vi forsto oss jo knapt nok sjøl en gang – men uansett; vi var dritlei. 
Vi skulle selvfølgelig ha krabba opp på barrikadene og beinflydd sammen med Tron Øgrim nedover Løvebakken med et par illsinte klassepurk i hæla, og kasta stein – ja, vi skulle ha kasta stein mot Den amerikanske ambassaden i harmdirrende protest mot B-52enes teppebombing av Vietnam, solgt Klassekampen på Olaf Ryes plass stæscha opp med palestinaskjerf og en alvorlig mine, og pælma råtne egg på Carl I. Hagen 1. mai i Birkelunden – alt det der skulle vi ha gjort. 
Og innimellom skulle vi ha vanka på Nisseberget i Slottsparken og sittet med beina i kors mellom et par hippie-berter og røyka rev og bare glist med Hendrix og Hey Joe i hue og sprada rundt i fargesprakende klær og stinka røkelse mens vi mediterte og dreiv med yoga. Faen heller, vi skulle ha finni oss sjæl i 68 – det var det vi skulle ha gjort.
Foto: Arild Hordnes, NTB Scanpix

Et eventyr i Vigelandsparken

vigeland-turister

Ta med deg kamera eller hva som helst du kan ta bilder med, og sett kursen mot Vigelandsparken første og beste solskinnsdag og meng deg med de tusenvis av turister som besøker anlegget hver dag i turistsesongen. Opprinnelig fikk parken navnet: Tørtberganlegget, men så var det heldigvis noen som tok til vettet. Vigelandsparken er og rommer utrolige 214 skulpturer, og alle er modellert av Gustav Vigeland selv. Parken er forøvrig opparbeidet etter hans egne tegninger. Parken ble vedtatt fredet i 2009. Håper du får tatt masse fine bilder neste gang du besøker Vigelandsparken.

Foto: Terje Børjesson

Sverre Heiberg i Akersgata

Det er 16. desember 1947. Den aldrende dikterhøvdingen Knut Hamsund har blitt ført inn i Sand herredsrett i Grimstad. Helt siden fredsdagene har han sittet i husarrest i sitt eget hjem på Nørholm, og vært gjennom en langvarig mentalundersøkelse på Vinderen psykiatriske sykehus, hvor professor Gabriel Langfeldt har konkludert med diagnosen: ”varig svekkede sjelsevner”. Og nå sitter han altså her; i det mørke rettslokalet, bare opplyst av en parafinlampe og det svake desemberlyset som siver inn gjennom viduene.      I salen sitter også Dagblad-fotografen, Sverre Heiberg. Det er en krevende jobb under de rådende lysforholdene, men det han har med seg ut av mørkerommet i Akersgata, er et ikonisk fotografi som står seg den dag i dag.Sverre Heiberg var sjefsfotograf i Dagbladet, hvor han arbeidet fra 1934 til 1988. Han dokumenterte det norske folkets glede og de tyske soldatenes engstelse under frigjøringsdagene, paradene med frigitte fanger og hjemmefronten, deriblant også bildene av kronprins Olavs hjemkomst. Heiberg dekket også rettssaken mot forfatteren Agnar Mykle. Hans bilde av presseoppbudet var et forvarsel om pressens interesse for rettssaker. 

Heibergs bildesamling fra 1934-88 ble overrakt Oslo Bymuseum.

Kristianiabohemen på Grand Café

Med litt fantasi kunne dette ha vært et snapshot tatt en tidlig ettermiddag på Grand Café i 1880-årene. Kelneren er i farta med et brett med drikkevarer, Henrik Ibsen på vei inn døra, Christian Krohg sitter i samtale med Edvard Munch, mens to offiserer bivåner det hele fra vindusbordet.Per Krohgs berømte bilde ”Kristianiabohemen” i Grand Café ble malt i 1928. Maleriet viser Grand Cafés interiør og noen av våre mest kjente kunstnere, som Krogh også vokste opp med – han var jo sønn av Oda og Christian Krohg.Bildet ble malt i Johanneskirken, som skulle rives. Nå er det lite trolig at alle disse celebritetene som sees på bilde var til stede samtidig, men det er en morsom tanke.Bildet er selvfølgelig bevart, og henger fremdeles innerst i Grand Café.

Gamle-byglimt

1100 jernroser skal settes opp ved Domkirken

Nytt-jernrosebilde

I dagene som fulgte etter terrorangrepet på Utøya og Regjeringskvartalet var plassen utenfor Oslo Domkirke full av roser. Etter dette startet smed Tobbe Malm og kollega Tone Mørk Karlsrud et prosjekt hvor de samlet roser fra smeder i hele verden. Resultatet ble 1100 jernroser som de har planlagt skal bli et minnemonument som aldri visner. I et og et halvt år har smedene fra Bærum Verk forsøkt å få et svar fra Oslo kommune om hvor de kan plassere dette minnesmerke.

Tirsdag ble Malm, Oslo Domkirke og Oslo kommune enige om at minnesmerket skal settes opp på plenen utenfor Domkirken.

Les mer om Jernrosen her

Kari-Svendsen

Rockeopprøret i Oslo i 1956

Filmen ”Rock Around the Clock” hadde première på Sentrum kino 20. september 1956. Det var en heller dårlig film, men den bragte med seg et budskap som gikk på tvers av det etablerte. Da filmen ble slaktet av kritikerne, som hadde sett den før premieren, møtte en stor mengde ungdommer opp foran Sentrum kino. Det er vel ingen som vet helt hvorfor det blusset opp, for svært hadde ikke sett filmen, men plutselig hadde politiet miste kontrollen over folkemengden som spredte seg til Studenterlunden, Ankertorget og Grønlands torg. En journalist fikk tak i en av ungdommene og spurte om han hadde sett filmen – svaret han fikk var:  «Nei’a. Det er’ke nødvendig det!». Det tok noen dager før politiet fikk kontroll over Oslo igjen.

(Foto: NTB/Scanpix)
7-Citysight.-annonse
De-blå-skiltene

Historie i kortform

Du finner dem over hele byen; de blå skiltene, som i kortform forteller en liten historie om hendelser, personer eller bygninger, som for eksempel den du ser på bildet over – Heimdalsgata 26, bedre kjent som ”Nr. 13”. Rudolf Nilsen skrev dette diktet som en harmdirrende protest mot de elendige bo- og livsvilkår som rådet i byen. Samtidig inneholder diktet lun humor i skildringen av enkelte av gårdens beboere, som denne strofen om Smukke Olga: ”Men det hviskes jo i porten! Og det knaker i en trapp. Nå, så er det smukke Olga som skal tjene sig en lapp. Fabrikkens ukelønning er vel oftest nokså knapp”.

I ”Nr.13” bodde det 402 personer i gårdens 105 ettroms leiligheter. Bygningen lå midt i kjernen av byens fattigstrøk, omkranset av ”Gråbeingårdene”, som Oskar Braaten skildrer i boka ”Ulvehiet”. Mange av beboerne her bukket under for fattigdommen, noen havnet på ”Asylet”, litt lenger ned på Grønland – men den historien tilhører et annet blått skilt.

 

Rudolf Nilsen har fått sitt eget skilt på veggen i Orknøygata 6

Avdukingsbilde 2

Foto: Terje Børjesson

Avduking 5. oktober

Det var her han kom til verden, i Orknøygata 6 på Vålerenga, noe som sikkert var med på å farge innholdet i «Gategutt», som kanskje er et av de mest kjente diktene hans. Nå har han altså endelig fått sitt eget blå skilt på veggen der det skjedde.

Skiltet ble avduket torsdag 5. oktober av Ole Rikard Høysæter fra Oslo Byes Vel og Ingrid Ovedie Volden, som er styreleder i Orknøygata 6. Skuespiller Marit Synnøve Berg leste dikt, og  Jon Arne Corell fortalte om livet i gården og fremførte noen av Rudolf Nilsens dikt i viseform.

Knut-Hamsund

Fengslende design på Kampen

4-Fengslende-design-illustrasjon

Om du er på jakt etter gaver med litt spesielt preg, er Fengslende Design, utsalget for fengslene i Oslo, stedet å besøke. Butikken finner du i Sons gate 2 (inngang Bøgata) på Kampen. Om du nå tror at vareutvalget for det meste består av skamler, trebord og gyngehester, tar du helt feil. Fengslende Design, står det på merkelappene, og det passer bra i dobbel forstand; her finner du alt fra morsomme stoffdukker, selvfølgelig kledd i fangedrakter, designprodukter i tekstil, lær og glass, og massevis av annet spennende som egner seg både til gaver og til eget bruk.

Her kan du se noen av produktene

https://www.facebook.com/Bredtveit/

Det var en gang en hage i Stortingsgata

3-kristian-kalmer-rode-molle

Illustrasjon: Radering av Kristian Kalmer ca. 1932

Røde Mølle og Tivoli

En høstkveld på midten av 1930-tallet gjorde Kristian Kalmer denne raderingen av gamle Chat Noir, Tivolihaven og restaurant Røde Mølle, som lå på tomten vis-a-vis Hotell Continental og Nationaltheatret med inngang fra Stortingsgata. Christiania Tivoli var et underholdningsstrøk som ble opprettet i 1877 i bydelen Pipervika. I sine glansdager var Tivoli det mest populære forlystelsesstedet i Kristiania. Den 20 mål store tomta ble bygget og driftet etter modell av forlystelsesstedet Tivoli i København, men i forhold til København Tivolis 80 mål store tomt var Christiania Tivoli relativt lite. På området fantes det blant annet restauranter, dansesteder og teaterscener. Et av stedene var Røde Mølle som ble etablert 1920 og nedlagt 1935.

Stedet ble drevet som en danserestaurant, etablert av restauratør Sigurd Paulsen. Navnet kom av husets dekorative røde mølle over inngangspartiet, inspirert av den franske Moulin Rouge. Stedet hadde en spisesal arrangert rundt et sentrert dansegulv, og ett orkester i hver ende av salen.

Tove-Nilsen
Skoskredder

Skokunst

I et av de gamle verneverdige trehusene i idylliske Akersveien, et par trappetrinn ned fra gateplanet, sitter Jan Petter Myhre blant trelester, verktøy, lær og vokset tråd. Han er Norges eneste skoskredder, en blanding av gammel handtverkstradisjon, skokunst og anatomi. Det tar tid å lage et par håndsydde sko – bortimot 40 effektive arbeidstimer, noen ganger mer enn det også. Det begynner med et personlig møte med kunden, hvor Jan Petter danner seg et bilde av ønsker og behov, og ikke minst; et bilde av føttenes anatomi – vristen, tåneglenes høyde og hælens kurve. Det skal være en god kobling mellom form, funksjon og skoens materiale.

Oslomarka

20 minutter til vakre naturopplevelser

Du skal ikke reise langt ut av Oslogryta for å få vakre naturopplevelser. 20 minutter med bil – bussturen tar kanskje litt lenger tid, så er du ved Trollvann, hvor det er anlagt fine turveier til Linderudkollen og ned til Lofthus, Stig og Årvoll – en rusletur på bare et par kilometer. Eller du kan legge turen ned mot Grefsen, Kjelsås, Frysja og Brekkedammen. Herfra går det vakre turveier langs munningen av Akerselva opp mot Maridalsvannet, eller du kan følge elva nedover mot sentrum.
På Oslo kommunes nettsider kan du finne en fin beskrivelse av turen langs Akerselva, fra Maridalsvannet til Grønland.

Botanisk-hage-still-til-web

Foto: Terje Børjesson

Det er ikke langt fra Jernbanetorget til Botanisk hage på Tøyen – 15-20 minutter i pent og rolig rusletempo, inn porten ved Gråbeingårdene i Jens Bjelkes gate, og så står jeg i enden av den gamle trealléen som fører opp mot hovedgården. 150 mål sjelefred, og mer enn 45 000 planter, så og si midt i Oslo sentrum. Tøyen hovedgård, som ligger midt i hagen, ble bygget som et klostergods i middelalderen. I 1640 kjøpte like godt Jens Bjelke hele Tøyen, som da ble en adelig setegård. Det var først i 1812 at kong Frederik VI ga eiendommen og gården til Universitetet i Christiania. Og takket være kongen av Danmark og Norge, kan jeg rusle rundt på gangveiene og kjenne tusenvis av forskjellige lukter, sette meg på en krakk under bladverk som begynner å få høstens farger, eller ta en kaffe på Handwerk Botaniske – museumskafeen.

Kristian Kalmers Oslo

Utsikt fra Tromsøgata på Rodeløkka

Utsikt-fra-Tromsøgata-16-9

Byen som forsvant fikk liv i Tromsøgata

Han gikk nok ikke ut uten skisseblokk og blyant, Kristian Kalmer, og han må ha gått ut adskillige skopar der han trålet Kristiania og senere Oslo på jakt etter motiver. Men det var når han kom hjem og satt seg på loftet i Tromsøgata på Rodeløkka motivene fikk liv på kobberplater som ble til trykk, penselstrøk på lerret med oljefarger som ble til de vakreste malerier og lette strøk med kullstift og blyant på papir. Arbeidene hans ble solgt til privatpersoner, offentlige institusjoner og kunsthandlere. Oslo Museum har en rekke arbeider i sine arkiver.
Konservator Terje Tonne har uttalt at “Kalmer har gjort en formidabel kunstnerisk jobb i å dokumentere et Kristiania og Oslo som nå er borte.”

 
Hans-Aleksander-Hansen-HEADING-1

Som 24-åring var Hans Aleksander Hansen kvalifisert for Opstad tvangsarbeidshus på Jæren, det siste stoppested for de mest forherdede. På Opstad hadde fengselsvesenet siden 1915 forsøkt å helbrede alkoholisme med kroppsarbeid og disiplin. Der var forbud mot tobakk og aviser, brev ble sensurert, og før 1940 ble de innsatte låst inne i båser bak stålgitter om natten. Arbeidsnekt ble straffet med mørkecelle. Han ble etter hvert satt til å passe sauene og fikk tid til å skrive. Resultatet ble viser om fangefolket, kastrater, tatere, evneveike, anleggsslusker fra jernbane- og kraftverkanlegg, sjøfolk og krigsseilere, de virkelige filleproletarer. Mellom dommene forsøkte han å livnære seg som gatesanger og forfatter av avisstubber. Alf Prøysen så kvalitet i det Hansen skrev og brukte noen av visene.

Etter bokdebuten ble Hans Aleksander Hansen landskjent som forfatter og foredragsholder. Men alkoholismen kjempet han mot hele livet, i tillegg til angst og et ødelagt selvbilde. Takket være et lykkelig samboerskap fikk han en tørrlagt, men fruktbar arbeidsperiode det siste tiåret han levde.

 

Oslo Tourist Channel

Oslo Tourist Channel produserer levende innhold fra byens kulturliv, attraksjonerb og turistaktiviteter. Program og teasere streames og lastes opp på sosiale medier som: Youtube, Vimeo, Facebook og egne nettsider. Videoinnslagene legges ut via internett til turistkanalen på på hotellene, som oppdateres 24 timer i døgnet. Turistkanalen markedsføres med TV-kort på hvert rom og i resepsjonen.

Visit our english page