7-Byliv-m-kay-på-hvit-bakgr

Langaardsløkken på Briskeby

2Langaardsløkken

Langaardsløkken - Youngs Hage

For den som ikke er helt lommekjent, ligger Langaardsløkken på skrå over gaten for Briskeby brannstasjon i Industrigata – i nærområdet går den også under navnet: Youngs hage. Løkken finnes markert på kart så langt tilbake som 1777, hvor den var en del av Bymarken, utskilt fra Frogner hovedgård, og het Rolighet. Mads Langaard, han som grunnla Frydenlunds bryggeri, kjøpte løkken i 1874, og fra da av fikk den navnet: Langaardsløkken. Det var sønnen, Christian Langaard, som fikk bygd praktvillaen i nyrenessansestil i 1896. Den 29 meter lange bygningen i nedre del av hagen, ble faktisk spesialtegnet for å romme en kjeglebane, som forøvrig er bevart og fullt operativ den dag i dag. Den nordlige delen av løkkehagen er en 1700-tallshage i renessansestil, så og si intakt, med terrassehage, dam og et lite lysthus. Langaardsløkken er i dag en offentlig park som alle kan benytte.

Langaardsløkken på begynnelsen av 1900-tallet - familien Young

4-Spikersuppa-vinter

50 år siden 68erne

VI SOM RAMLET MELLOM ALLE STOLER I 68

Ikke før hadde foreldra våre kommet seg ut av trangboddheten på Grünerløkka og Torshov og inn i 4-roms leiligheter i en eller annen drabantby med brusmaskin, Ford Escort, hytte på Hadeland og fullt kjøleskap, så dukket vi opp på gutterommet som troll av eske en morra med langt hår, Che Guevara på veggen og Sgt. Pepper på platespiller’n – og vi var dritlei. Dritlei av å ikke bli sett og hørt, dritlei av å ikke bli forstått – faen, vi forsto oss jo knapt nok sjøl en gang – men uansett; vi var dritlei. 
Vi skulle selvfølgelig ha krabba opp på barrikadene og beinflydd sammen med Tron Øgrim nedover Løvebakken med et par illsinte klassepurk i hæla, og kasta stein – ja, vi skulle ha kasta stein mot Den amerikanske ambassaden i harmdirrende protest mot B-52enes teppebombing av Vietnam, solgt Klassekampen på Olaf Ryes plass stæscha opp med palestinaskjerf og en alvorlig mine, og pælma råtne egg på Carl I. Hagen 1. mai i Birkelunden – alt det der skulle vi ha gjort. 
Og innimellom skulle vi ha vanka på Nisseberget i Slottsparken og sittet med beina i kors mellom et par hippie-berter og røyka rev og bare glist med Hendrix og Hey Joe i hue og sprada rundt i fargesprakende klær og stinka røkelse mens vi mediterte og dreiv med yoga. Faen heller, vi skulle ha finni oss sjæl i 68 - det var det vi skulle ha gjort.
Foto: Arild Hordnes, NTB Scanpix

Oslo torg i Gamlebyen

Med all trafikken som kommer buldrende i alle retninger, er det vanskelig å forestille seg hvordan livet har vært på Oslo torg i middelalderen. Men nå er det jo sånn at et enstemmig bystyre bestemte å gjenskape Oslo torg i krysset Bispegata/Oslo gate. Dette var i sin tid Oslos geografiske senter, med St. Hallvardkatedralen og Oslo Bispeborg, det som i dag heter Oslo Ladegård. I tillegg til at torget var et viktig handelssenter, var det også arena for kongens råd.                                                            Nå skal det altså blåses nytt liv, eller gammelt, om man vil, i dette tungt trafikkerte krysset, hvor busser, trikker, taxier og personbiler dundrer igjennom hele døgnet. At dette skal omvandles til noe i nærheten av hvordan Oslo torg og den gamle middelalderbyen en gang så ut, er vanskelig å se for seg. Det vil i hvert fall ta tid.

Du kan lese mer om saken her

Et vintereventyr i Vigelandsparken

5-Sinnatagen

Ta med deg kamera eller hva som helst du kan ta bilder med, og sett kursen mot Vigelandsparken første og beste solskinnsdag. Parken er like vakker når snøen har lagt seg over skulpturene og den grå granitten, som på sommeren. Opprinnelig fikk parken navnet: Tørtberganlegget, men så var det heldigvis noen som tok til vettet. Vigelandsparken er og rommer utrolige 214 skulpturer, og alle er modellert av Gustav Vigeland selv. Parken er forøvrig opparbeidet etter hans egne tegninger. Parken ble vedtatt fredet i 2009. Håper du får tatt masse fine bilder neste gang du besøker Vigelandsparken.

Foto: Terje Børjesson

2-To-nesoddferjer-vinter

- Så dårlig har det faktisk aldri vært før

Det er ikke mange dagene igjen til jul, og strømmen av handlestinne mennesker virker nesten uendelig der de tyter inn og ut av det store kjøpesenteret i utkanten av Oslogryta. Rett ved inngangen står han med bladene sine som han pleier, den litt rufsete fyren som jeg vanligvis kjøper =Oslo av. - Salget går vel bra nå i jula, spør jeg, mens jeg putter kontantene i den rue hånda hans.  – Nei, dette er heller dårlige greier, svarer han trist. – Det har aldri vært så skralt før. Og jeg ser det jo; folk haster forbi ham og forsøker så godt de kan å ikke titte i hans retning. Dette er gatemagasinet kjendiser og celebriteter nærmest sto i kø for å la seg avbilde i for bare noen år siden, og som politikere og folk flest hyllet og tok til sitt hjerte. Et initiativ som ga tiggere en mulighet til å rette ryggen, skape sin egen arbeidsplass og treffe andre mennesker på en helt annen måte enn tidligere. Nå er det altså jula 2017, og på de 15 minuttene jeg står og prater med ham, har faktisk ingen stoppet.

Den morsomste skribenten i Dagbladet er sjeffotografen

Johan Borgen

Et ikonisk bilde fra en mørk rettssal

 

Det er 16. desember 1947. Den aldrende dikterhøvdingen Knut Hamsund har blitt ført inn i Sand herredsrett i Grimstad. Helt siden fredsdagene har han sittet i husarrest i sitt eget hjem på Nørholm, og vært gjennom en langvarig mentalundersøkelse på Vinderen psykiatriske sykehus, hvor professor Gabriel Langfeldt har konkludert med diagnosen: ”varig svekkede sjelsevner”. Og nå sitter han altså her; i det mørke rettslokalet, bare opplyst av en parafinlampe og det svake desemberlyset som siver inn gjennom viduene.                                                                                              I salen sitter også Dagblad-fotografen, Sverre Heiberg. Det er en krevende jobb under de rådende lysforholdene, men det han har med seg ut av mørkerommet i Akersgata, er et ikonisk fotografi som står seg den dag i dag.

Sverre Heiberg var sjefsfotograf i Dagbladet, hvor han arbeidet fra 1934 til 1988. Han dokumenterte det norske folkets glede og de tyske soldatenes engstelse under frigjøringsdagene, paradene med frigitte fanger og hjemmefronten, deriblant også bildene av kronprins Olavs hjemkomst. Heiberg dekket også rettssaken mot forfatteren Agnar Mykle. Hans bilde av presseoppbudet var et forvarsel om pressens interesse for rettssaker. 

Heibergs bildesamling fra 1934-88 ble overrakt Oslo Bymuseum.

webOslofjordenVinterfra-Akerbrygge-(1-of-1)

Kristianiabohemen på Grand Café

Med litt fantasi kunne dette ha vært et snapshot tatt en tidlig ettermiddag på Grand Café i 1880-årene. Kelneren er i farta med et brett med drikkevarer, Henrik Ibsen på vei inn døra, Christian Krohg sitter i samtale med Edvard Munch, mens to offiserer bivåner det hele fra vindusbordet.

Per Krohgs berømte bilde ”Kristianiabohemen” i Grand Café ble malt i 1928. Maleriet viser Grand Cafés interiør og noen av våre mest kjente kunstnere, som Krogh også vokste opp med – han var jo sønn av Oda og Christian Krohg.

Bildet ble malt i Johanneskirken, som skulle rives. Nå er det lite trolig at alle disse celebritetene som sees på bilde var til stede samtidig, men det er en morsom tanke.

Bildet er selvfølgelig bevart, og henger fremdeles innerst i Grand Café.

Gamle-byglimt

1100 jernroser skal settes opp ved Domkirken

Nytt-jernrosebilde

I dagene som fulgte etter terrorangrepet på Utøya og Regjeringskvartalet var plassen utenfor Oslo Domkirke full av roser. Etter dette startet smed Tobbe Malm og kollega Tone Mørk Karlsrud et prosjekt hvor de samlet roser fra smeder i hele verden. Resultatet ble 1100 jernroser som de har planlagt skal bli et minnemonument som aldri visner. I et og et halvt år har smedene fra Bærum Verk forsøkt å få et svar fra Oslo kommune om hvor de kan plassere dette minnesmerke.

Tirsdag ble Malm, Oslo Domkirke og Oslo kommune enige om at minnesmerket skal settes opp på plenen utenfor Domkirken.

Les mer om Jernrosen her

Kari-Svendsen

Rockeopprøret i Oslo i 1956

Filmen ”Rock Around the Clock” hadde première på Sentrum kino 20. september 1956. Det var en heller dårlig film, men den bragte med seg et budskap som gikk på tvers av det etablerte. Da filmen ble slaktet av kritikerne, som hadde sett den før premieren, møtte en stor mengde ungdommer opp foran Sentrum kino. Det er vel ingen som vet helt hvorfor det blusset opp, for svært hadde ikke sett filmen, men plutselig hadde politiet miste kontrollen over folkemengden som spredte seg til Studenterlunden, Ankertorget og Grønlands torg. En journalist fikk tak i en av ungdommene og spurte om han hadde sett filmen – svaret han fikk var:  «Nei'a. Det er'ke nødvendig det!». Det tok noen dager før politiet fikk kontroll over Oslo igjen.

(Foto: NTB/Scanpix)

3-Kjeglebanen-bilde-m-tekst

En gang et snobbespill

Kjeglespillet kom til Norden i middelalderen med munker. På 1700- og 1800-tallet ble det en svært populær selskapslek, hovedsakelig i overklassen, som på slutten av 1800-tallet ofte bygde sine egne innebygde kjeglebane. Og det er en slik bane som ligger nederst på eiendommen til Langaardsløkken. Kjeglebanen er den siste bevarte i Oslo-området, og er i fullt operativ stand. Banen kan leies av Oslo kommune gjennom Eventum.

 

7-Citysight.-annonse
De-blå-skiltene

Historie i kortform

Du finner dem over hele byen; de blå skiltene, som i kortform forteller en liten historie om hendelser, personer eller bygninger, som for eksempel den du ser på bildet over – Heimdalsgata 26, bedre kjent som ”Nr. 13”. Rudolf Nilsen skrev dette diktet som en harmdirrende protest mot de elendige bo- og livsvilkår som rådet i byen. Samtidig inneholder diktet lun humor i skildringen av enkelte av gårdens beboere, som denne strofen om Smukke Olga: ”Men det hviskes jo i porten! Og det knaker i en trapp. Nå, så er det smukke Olga som skal tjene sig en lapp. Fabrikkens ukelønning er vel oftest nokså knapp”.

I ”Nr.13” bodde det 402 personer i gårdens 105 ettroms leiligheter. Bygningen lå midt i kjernen av byens fattigstrøk, omkranset av ”Gråbeingårdene”, som Oskar Braaten skildrer i boka ”Ulvehiet”. Mange av beboerne her bukket under for fattigdommen, noen havnet på ”Asylet”, litt lenger ned på Grønland – men den historien tilhører et annet blått skilt.

 

Rudolf Nilsen har fått sitt eget skilt på veggen i Orknøygata 6

Avdukingsbilde 2

Avduking 5. oktober

Det var her han kom til verden, i Orknøygata 6 på Vålerenga, noe som sikkert var med på å farge innholdet i «Gategutt», som kanskje er et av de mest kjente diktene hans. Nå har han altså endelig fått sitt eget blå skilt på veggen der det skjedde.

Skiltet ble avduket torsdag 5. oktober av Ole Rikard Høysæter fra Oslo Byes Vel og Ingrid Ovedie Volden, som er styreleder i Orknøygata 6. Skuespiller Marit Synnøve Berg leste dikt, og  Jon Arne Corell fortalte om livet i gården og fremførte noen av Rudolf Nilsens dikt i viseform.

3-Knut-Hamsund

Fengslende design på Kampen

4-Fengslende-design-illustrasjon

Om du er på jakt etter gaver med litt spesielt preg, er Fengslende Design, utsalget for fengslene i Oslo, stedet å besøke. Butikken finner du i Sons gate 2 (inngang Bøgata) på Kampen. Om du nå tror at vareutvalget for det meste består av skamler, trebord og gyngehester, tar du helt feil. Fengslende Design, står det på merkelappene, og det passer bra i dobbel forstand; her finner du alt fra morsomme stoffdukker, selvfølgelig kledd i fangedrakter, designprodukter i tekstil, lær og glass, og massevis av annet spennende som egner seg både til gaver og til eget bruk.

Her kan du se noen av produktene

https://www.facebook.com/Bredtveit/

Det var en gang en hage i Stortingsgata

3-kristian-kalmer-rode-molle

Røde Mølle og Tivoli

En høstkveld på midten av 1930-tallet gjorde Kristian Kalmer denne raderingen av gamle Chat Noir, Tivolihaven og restaurant Røde Mølle, som lå på tomten vis-a-vis Hotell Continental og Nationaltheatret med inngang fra Stortingsgata. Christiania Tivoli var et underholdningsstrøk som ble opprettet i 1877 i bydelen Pipervika. I sine glansdager var Tivoli det mest populære forlystelsesstedet i Kristiania. Den 20 mål store tomta ble bygget og driftet etter modell av forlystelsesstedet Tivoli i København, men i forhold til København Tivolis 80 mål store tomt var Christiania Tivoli relativt lite. På området fantes det blant annet restauranter, dansesteder og teaterscener. Et av stedene var Røde Mølle som ble etablert 1920 og nedlagt 1935.

Stedet ble drevet som en danserestaurant, etablert av restauratør Sigurd Paulsen. Navnet kom av husets dekorative røde mølle over inngangspartiet, inspirert av den franske Moulin Rouge. Stedet hadde en spisesal arrangert rundt et sentrert dansegulv, og ett orkester i hver ende av salen.

Illustrasjon: Radering av Kristian Kalmer ca. 1932

 

Tove-Nilsen
Skoskredder

Skokunst

I et av de gamle verneverdige trehusene i idylliske Akersveien, et par trappetrinn ned fra gateplanet, sitter Jan Petter Myhre blant trelester, verktøy, lær og vokset tråd. Han er Norges eneste skoskredder, en blanding av gammel handtverkstradisjon, skokunst og anatomi. Det tar tid å lage et par håndsydde sko – bortimot 40 effektive arbeidstimer, noen ganger mer enn det også. Det begynner med et personlig møte med kunden, hvor Jan Petter danner seg et bilde av ønsker og behov, og ikke minst; et bilde av føttenes anatomi – vristen, tåneglenes høyde og hælens kurve. Det skal være en god kobling mellom form, funksjon og skoens materiale.

Oslomarka

20 minutter til vakre naturopplevelser

Du skal ikke reise langt ut av Oslogryta for å få vakre naturopplevelser. 20 minutter med bil – bussturen tar kanskje litt lenger tid, så er du ved Trollvann, hvor det er anlagt fine turveier til Linderudkollen og ned til Lofthus, Stig og Årvoll – en rusletur på bare et par kilometer. Eller du kan legge turen ned mot Grefsen, Kjelsås, Frysja og Brekkedammen. Herfra går det vakre turveier langs munningen av Akerselva opp mot Maridalsvannet, eller du kan følge elva nedover mot sentrum.
På Oslo kommunes nettsider kan du finne en fin beskrivelse av turen langs Akerselva, fra Maridalsvannet til Grønland.

Botanisk-hage-still-til-web

Det er ikke langt fra Jernbanetorget til Botanisk hage på Tøyen – 15-20 minutter i pent og rolig rusletempo, inn porten ved Gråbeingårdene i Jens Bjelkes gate, og så står jeg i enden av den gamle trealléen som fører opp mot hovedgården. 150 mål sjelefred, og mer enn 45 000 planter, så og si midt i Oslo sentrum. Tøyen hovedgård, som ligger midt i hagen, ble bygget som et klostergods i middelalderen. I 1640 kjøpte like godt Jens Bjelke hele Tøyen, som da ble en adelig setegård. Det var først i 1812 at kong Frederik VI ga eiendommen og gården til Universitetet i Christiania. Og takket være kongen av Danmark og Norge, kan jeg rusle rundt på gangveiene og kjenne tusenvis av forskjellige lukter, sette meg på en krakk under bladverk som begynner å få høstens farger, eller ta en kaffe på Handwerk Botaniske – museumskafeen.

Kristian Kalmers Oslo

Video grafiske arbeider

Utsikt fra Tromsøgata på Rodeløkka

Utsikt-fra-Tromsøgata-16-9
Hans-Aleksander-Hansen-HEADING-1

Som 24-åring var Hans Aleksander Hansen kvalifisert for Opstad tvangsarbeidshus på Jæren, det siste stoppested for de mest forherdede. På Opstad hadde fengselsvesenet siden 1915 forsøkt å helbrede alkoholisme med kroppsarbeid og disiplin. Der var forbud mot tobakk og aviser, brev ble sensurert, og før 1940 ble de innsatte låst inne i båser bak stålgitter om natten. Arbeidsnekt ble straffet med mørkecelle. Han ble etter hvert satt til å passe sauene og fikk tid til å skrive. Resultatet ble viser om fangefolket, kastrater, tatere, evneveike, anleggsslusker fra jernbane- og kraftverkanlegg, sjøfolk og krigsseilere, de virkelige filleproletarer. Mellom dommene forsøkte han å livnære seg som gatesanger og forfatter av avisstubber. Alf Prøysen så kvalitet i det Hansen skrev og brukte noen av visene.

Etter bokdebuten ble Hans Aleksander Hansen landskjent som forfatter og foredragsholder. Men alkoholismen kjempet han mot hele livet, i tillegg til angst og et ødelagt selvbilde. Takket være et lykkelig samboerskap fikk han en tørrlagt, men fruktbar arbeidsperiode det siste tiåret han levde.